torsdag 4. november 2010

Gjennomsnittspensjonisten hedret og vanæret!

Nesodden Oldermannskortspillag gjennomførte mandag sin tradisjonsrike og nokså våte Høsttakkefest. Teknisk arrangør var avdeling Nesodden. Det skulle bli en formidabel suksess!

Allerede tidlig under middagen, kom aftenes desiderte høydepunkt: det tør være kjent at Gjennomsnittspensjonisten har konvertert til Samfunnsrefser. Og allerede etter 3 flammende og øredøvende samfunnskritiske innlegg i VG, fant Sentralstyret i Nesodden Oldermannskortspillag - i ren Jagland-stil - tiden inne! (Særtrykk kan bestilles for en billig penge). Under en kort men verdig seremoni, ble den nybakte Samfunnsrefseren tildelt Årets Kritikerpris!

Selvsagt måtte denne anerkjennelse (nokså nær Fredsprisen) få følger for Samfunnsrefserens videre deltakelse i Høsttakkefesten. Kort komprimert kan det meddeles at først åt han opp vertens nydelige lapskaus, drakk opp den sammes reservebeholdning av øl, kammet deretter hjem kr. 600.- i kortspillgevinst før han avsluttet kvelden med å stjele husfruens smellekre vinterjakke. I dun.

I dyp kritikerdiplomert-lykkerus og sterkt preget av et utagerende ølinntak, lot han sin råbillige, tilårskomne dynevinterjakke henge igjen. Du snakker om å bli vanæret. Av seg selv!

Det hører med til historien at Number One kun fant ubetydelige likhetspunkter mellom fru Gyldenstens smellvakre dunjakke og Samfunnsrefserens utpregede billigvare rundt skulderpartiet. Det kan også nevnes at historien går som en farsott hos Reinhardt Maskin og ellers i den nære familie. De fleste er informert.

Men Samfunnsrefseren er en jævel til å undertrykke vanære! Det som sitter igjen etter årets Høsttakkefest av de sjeldne er selvsagt Kritikerprisen!

Yngvar
Hedret og vanæret

Samfunnsrefseren synes nok at Sentralstyret i Nesodden Oldermannskortspillag kunne ha valgt en noe mer edruelig og tidsriktig illustrasjon (bildet er fra 2004!).

På en annen side må Samfunnsrefseren innrømme at bildet er dønn dekkende for hans almentilstand sent mandag kveld!

For å dempe enhver tvil og frykt om at Samfunnsrefsen virkelig kom seg hjem den natten, kan det opplyses at transportøren - den noe anonyme A. Opsahl - som vanlig gjorde en utmerket jobb!