Endelig er den her. Påsken. Med alt som hører den til. Solfylte, varme og inspirerende dager i stresslessen. Kun avbrutt en og annen langtur ut på verandaen. Flust med kannevare fra Hurumlandet. Massevis av krim. Fortrinnsvis Colombo. Et fullstappet brett med 40 slanke men likevel tilstrekkelig kaloriholdige marsipanpåskepølser fra Nidar (et symbol på en av gjennomsnittspensjonistens mest prestisjetunge sykdommer: slankevegring).
Og rosinen i pølsa: på trygg avstand fra et oppskrytt arbeidsliv. Kan man ha det bedre? Gjennomsnittspensjonisten er i sterk tvil. Nå vil den observante leser innvende at påsken jo er forbi for andre. At gjenomsnittspensjonisten er lovlig seint ute. Den kvikke leser vil ile til å peke på at det har han alltid vært!
Men gjennomsnittspensjonisten lar seg ikke kue av lettvinte morsomheter! Han har til hensikt å feire sin påske til ende. Med stil. Den nysgjerrige leser vil undres over HVORFOR han starter påsken først nå? Har pensjonen kommet sent i år? Kjører han fremdeles med kalender fra 2006? Eller har det bare rablet for han? Gjennomsnittspensjonisten har svaret. Det er såre enkelt og handler om reinspikka økonomi: det er først i dag påskemarsipanpølsene er satt ned til halv pris på Maxi Strømmen!
Med stenk av religion og tiltagende fedme: hilsen
Gjennomsnittspensjonisten (tidligere kunstkritiker og gjesteforedragsholder)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar